Førte til at byen brøt loven da den vedtok å gå konkurs.
Harrisburg, som er hovedstaden i den amerikanske staten Pennsylvania, gikk i midten av oktober til den amerikanske skifteretten og ba om frivillig kreditorbeskyttelse under reglene i kapittel 9 i den amerikanske konkurslovgivningen. Dette er en spesialregel som kun kan benyttes av amerikanske kommuner som trenger hjelp med å få restrukturert gjelden.
Nå er det imidlertid klart at byen allikevel ikke får slått seg konkurs, fordi det vil være ulovlig. Det har en føderal dommer slått fast, ifølge amerikanske medier.
Når selskaper søker om konkursbeskyttelse blir de så godt som aldri avvist i retten. Dette er imidlertid ikke tilfellet for kommuner.
Føderale lover gir statene retten til å innføre restriksjoner på konkursbegjæringer fra kommunene. På grunn av dette kan dermed begjæringer hvor det viser seg at de statlige lovene ikke er fulgt bli vraket av dommeren.
For Harrisburg skyldes det en fire måneder gammel spesiallov designet for å midlertidig forby byen i å slå seg selv konkurs. I tillegg kom dommeren frem til at bystyret ikke hadde myndighet til å overkjøre borgermesteren, som ønsket et annet utfall.
Dermed er en av USAs mest omtalte konkurser avverget i denne omgang.
Problemene har i lang tid tårnet seg opp for byen med litt over 50.000 innbyggere.
Før konkursbegjæringen slet byen med å få betalt for kritiske tjenester samtidig som den har bygget seg opp en gjeld på rundt 300 millioner dollar.
Gjelden er i all hovedsak knyttet til et forbrenningsanlegg for søppel som ble kjøpt inn på 70-tallet. Da det ble bygget ble det sett på som en god investering, hvor man kunne tjene penger på andres avfall - samt enkelt bli kvitt sitt eget.
Men i stedet ble det et mareritt som forurenset så mye at amerikanske miljømyndigheter stengte anlegget i 2003. Da var gjelden knyttet til anlegget på 100 millioner dollar. Det var blant annet tatt opp gjeld på anlegget for å finansiere andre prosjekter.
Når anlegget ble stengt måtte politikerne velge mellom å enten legge ned anlegget og rydde opp i møkka, eller å foreta en full overhaling. De valgte det siste i håp om at det en gang ville vise seg å bli lønnsomt. Det gjorde det ikke og det hele endte bare opp med at byen satt igjen med mye mer gjeld og et anlegg som ikke genererer nok penger til å dekke denne.
På toppen av det hele er prisen Harrisburgs innbyggere må betale for å bli kvitt søpla blant de høyeste i hele USA.
Dette førte til at byrådet med fire mot tre stemmer fastslo at skifteretten var løsningen på deres problemer.
Dette er ikke første gang at en amerikansk kommune eller by har gått til skifteretten, men det er en av de aller mest profilerte.
Og noen spør seg om Harrisburg kan være starten på en katastrofe som vil bre om seg.
En rekke av USAs byer, kommuner og stater befinner seg under et markant press.
Den skyhøye arbeidsledigheten på vel 9 prosent på landsbasis, men som mange steder er tosifret, og et pill råtent boligmarked har fått de lokale inntektene til å stupe.
På toppen av det hele har de føderale og statlige myndighetene sin fulle hyre med å kutte budsjettene for å få bukt med landets galloperende statsgjeld.
Mange kommuner har de siste årene også selv tatt opp stor gjeld for å få finansiert prosjekter og forplikelsene sine.
For et par måneder siden meldte kredittvurderingsbyrået Moody's at de har et negativt syn på gjelden til lokale og føderale myndigheter. Men de ser foreløpig ikke for seg at det vil bli en pandemi av konkurser for lokale myndigheter.
En som derimot har advart mot at dette kan skje er den anerkjente bankanalytikeren Meredith Whitney.
På TV-programmet «60 Minutes» i desember i fjor gikk hun ut og advarte mot rene slakten i markedet for amerikanske kommuneobligasjoner. Hun anslo i desember i fjor at det kan komme 50 store mislighold og at ytterligere 50-100 vil kunne få problemer med å betjene gjelden sin.
Totalt anslo hun at misligholdene vil dreie seg om verdier for flere hundre milliarder dollar.
Siden 1973 har det vært over 500 bymessige konkurser, men selv om det kan høres mye ut har majoriteten vært småsteder som kun har blitt etablert for å selge obligasjoner til kommunale prosjekter.
I nyere tid fikk Vallejo i California, med 120.000 innbyggere, mye oppmerksomhet da de måtte bite i det sure eplet under finanskrisen i 2008.
Orange County med tre millioner innbyggere, kun slått av Los Angeles og San Diego når det kommer til folketall i California, innehar den tvilsomme æren av å være den mest profilerte kommunen som har gått konkurs i amerikansk historie.
De begjærte seg konkurs i 1994. Årsaken da var at den kassereren hadde satset og tapt svimlende 1,6 milliarder dollar av kommunens penger på derivathandel.
Source:
No comments:
Post a Comment